Et solarium er et apparat som er lagd for å gi huden en mørkere farge. De fleste solarier er konstruert slik at brukeren legger seg inn i solariet før toppen av solariet lukkes.
Her ligger brukeren på en plate av hard plast som er plassert over en rekke solrør som sender ut et bestemt UV-lys som gir huden farge.
UV-strålene som det kunstige ultrafiolette sollyset sender ut, er av typen UVA og UVB. De farligste strålene, som går under navnet UVC, blir filtrert vekk, men det er ikke ensbetydende at resten av strålene er ufarlige.
Hva er farligst: solarium eller naturlig sol?
Ser man på styrken av UV-strålingen i henholdsvis solarier og under åpen himmel på en solskinnsdag, så er det ingen tvil om at det er høyere risiko for å få hudkreft og føflekkreft ved å ta solarium.
Ifølge den danske organisasjonen Kreftens Bekæmpelse har et solarium en UV-indeks på 12, mens UV-indeksen ute en vanlig sommerdag sjelden kommer over 7.
Det er imidlertid enda flere årsaker til at solariet er farligst. En av dem er at brukere av solarier får UV-stråler på begge sider av kroppen samtidig. Det betyr at en veldig stor del av kroppen utsettes for UV-stråler. Oppholder man seg i solen, vil det vanligvis bare være én side av kroppen som er utsatt for solstråler om gangen.
Reduserer bruken av solarium risikoen for å bli solbrent?
Det er ingenting som tyder på at huden blir mer hardfør overfor UV-solstråler hvis man tar solarium før sommerferien.
Faktisk er effekten ganske liten, så det anbefales å beskytte seg mot solen når man skal ut i stedet for å bruke tid i solariet.
Tvert imot kan den brune huden gi en falsk trygghet. Det kan lure folk til å tro at de kan klare seg uten solkrem når solen står høyt. Det er nemlig ikke tilfellet.
En annen årsak til at solarium ikke anbefales, er at UV-strålingen i et solarium ofte vil være sterkere enn den du vil møte på ferien.
Det er derfor bedre å venne seg sakte til solen og å følge de vanlige rådene om å holde seg unna solen i tidsrommet 12 til 15 i perioden fra april til september – og for øvrig huske solkrem, solhatt og å oppsøke skygge jevnlig.
Hvordan kommer hudkreft til uttrykk?
Solarier sender ut såkalte UV-stråler (ultrafiolette stråler) fra solrør. Strålingen består blant annet av såkalt UVA-stråling, som kan forårsake hudkreft, men også tidligere aldring av huden, rynker og øyeskader.
© Wikimedia Commons
Basalcellekreft
Hudkreft, eller basacellekreft som det også kalles, kommer blant annet til uttrykk ved sår som ikke vil gro, og mindre knuter under huden.
© Wikimedia Commons
Føflekkreft
Symptomer på føflekkreft kan blant annet være at en føflekk endrer størrelse, form eller tykkelse eller begynner å klø eller blø.
I tillegg til UVA-stråler sender solarier også ut UVB-stråler, som kan føre til solbrenthet, men også pigmentflekker og forstadier til hudkreft.
Symptomer på hudkreft (basalcellekreft) kan ifølge det danske nettstedet sundhed.dk blant annet vise seg som
- 1 sår som ikke vil gro
- 2 knuter som vokser og en gang imellom væsker eller blør
- 3 røde og flassende hudendringer som kan forveksles med eksem
Hudkreft kan behandles på mange ulike måter. I tillegg til operasjon er lysterapi, skraping, frysing, strålebehandling og behandling med bestemte kremer også mulig. I sjeldne tilfeller brukes piller. Behandlingen kan både foregå hus hudleger, kirurger eller spesialiserte kreftleger. Visse former for hudkreft kan imidlertid også behandles av for eksempel øyenleger, allmennleger og øreleger.
Økt risiko for føflekkreft
Bruken av solarium øker ikke bare risikoen for hudkreft. Den øker også risikoen for føflekkreft (malignt melanom), som er den mest alvorlige formen for hudkreft. Faktisk stiger risikoen ifølge Kreftens Bekæmpelse med 20 prosent, og for folk under 35 år som bruker solarium, stiger risikoen med hele 60 prosent.
Den økte risikoen blant barn og unge skyldes at kroppen fortsatt er under utvikling, men også at de kanskje kan ende med å bruke solarium i mange år.
Faktisk viser en rundspørring foretatt av Kræftens Bekæmpelse blant nåværende og tidligere solariumbrukere under 25 år at om lag 70 prosent begynte med solarium før de var fylt 18 år.
En annen viktig faktor er at folk med lys hud har ti ganger så høy risiko for å få føflekkreft sammenlignet med mørkhudede.
Det registreres hvert år om lag 2500 nye tilfeller av føflekkreft i Danmark. Overlevelsesprosenten etter 5 år er heldigvis forholdsvis høy. 95 prosent av de kreftrammede er fortsatt i live etter fem år.
Hvert år dør om lag 270 dansker av føflekkreft.
